Hva er Fysioterapi?

Fysioterapi er en vitenskap knyttet til det medisinske fagfelt. Sentralt i faget er bevegelse. Faget kan beskrives som undersøkende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet. Dette omfatter blant annet manuelle teknikker, øvelser og eventuelt bruk av tekniske metoder som f.eks. TENS (transcutan elektrisk nervestimulering) og sjokkbølgebehandling. Faget utøves av en fysioterapeut. I Norge kreves det autorisasjon for å ha tittelen fysioterapeut. Fysioterapiutdanningen i Norge er en fireårig høyskoleutdanning som gir bachelorgrad. Det fjerde året er turnustjenste, ett halvt år på sykehus eller institusjon og ett halvt år i kommunen.

 

Fysioterapeuter har tradisjonelt jobbet i kommunene, på sykehus/institusjoner og på private institutter med eller uten driftstilskudd. Fysioterapeuter driver både individuell behandling og behandling i grupper. Ofte har pasienten henvisning fra lege eller annen instans, noe som kan gi refusjon via trygdeverket. Men pasienter kan få fysioterapibehandling også uten henvisning fra lege. Ved behandling hos fysioterapeut som er spesialist i manuellterapi trengs ikke henvisning for å få trygderefusjon. Manuellterapeuter kan også sykmelde (inntil 12 uker) og henvise til sykehusundersøkelser som t.feks. røntgen og MR/CT.

Fysioterapi har sin opprinnelse ifra gammel historie, med start av fysisk behandling og massasje i Kina ca. 2500 f.kr. Hippokrates beskrev massasje og vannterapi i 460 f.kr.

Den moderne utøvelsen av fysioterapi var utviklet i London i 1896; man mente at pasientene trengte å bli massert jevnlig for å opprettholde tilstrekkelig muskelfunksjon og mobilitet (bevegelighet). Denne spesielle interessegruppen vokste raskt og i 1920 ble Chartered Society of Physiotherapy stiftet i Storbritannia. Like organisasjoner ble dannet i andre land, inkludert USA.